Sa jo det var noe galt

Seriøst....her har jeg en far som er mekaniker,og en bror som jobber for han, og jeg har null peil på bil. Og da tenker nok dere at ja men det trenger man jo ikke heller da. Og dette har jeg også innbilt meg selv i alle år da, men nå brast illusjonen.

Varsellampen burde nok lyst den gangen jegsa til pappa at det bråket sånn i bilen min, og han bare nei det er sikkert bare dekket. Altså det overdøvet nesten anlegget i bilen. Når de etter en fem måneder tid tok den inn for å se på den, etter utallig mas fra meg, så ble pappa helt fra seg og bare: "Nina du kan ikke kjøre med den bilen her, hjulageret skjærer seg jo snart". Ja nemlig. Som om ikke jeg hadde sagt det lenge.

Så dro mine foreldre til leiligheten sin i Spania, så ringte jeg min bror i forrige uke og bare: "Bilen min lager så rar lyd bak når jeg bremser, og bremsene foran skriker". Ja, så først i dag fikk jeg komme med den, og de heiser den opp mens min bror fleser av at jeg kjører gris. Og så var begge bak fjørene mine knekt da. Hva sa jeg???

Og så viste det seg at det ikke fantes olje på bilen i det hele tatt da. Altså peile olje kan jeg faktisk, og ikke suuuuuuuuper lenge siden jeg fylte. Ikke visste jeg at bilen min nesten bruker mer olje enn bensin. Fikk jeg litt kjeft da.

Men poenget er at jeg stiller alltid i siste rekke. Nå forstår jeg hva mamma har ment når ho har sagt at: Om ho hadde vært gift med en baker, hadde ho sikkert ikke fått ferskt brød hver dag!

Jätteduktig...og i litt bedre form

Ja i dag skal jeg faktisk gjøre noe...jeg driver faktisk og gjør rent, og vasker klær. Sykemeldt i litt over en uke har jeg vært nå, og i dag er første dagen jeg orker gjøre noe. Bra for meg at jeg ser på det og gjøre rent som gøy da:))

Så fikk jeg se at Ida typ klaga på bloggen sin for at jeg hadde bedt for mye folk til vors vårt...altså for det første så ba ho 27 av de selv eller noe sånt, så jeg har bare bedt halvparten:) og liksom 98% av de vet man jo at ikke kommer før man ber de. Men jeg er heeeeeelt enig i det tullet med kanskje, altså det er sånne folk som er litt sånn...ja kanskje jeg kommer om det ikke dukker opp noe bedre...hehe...og til dere kan jeg baresi med en gang...det finnes ikke noe bedre:)

Så må jeg bare fortelle hva som skjedde meg i går, altså ganske tragisk historie. Jeg og Maja kjørte tur, så begynte det plutselig og lukte lime i hele bilen. Da fant jeg ut at limeflaska baki hadde gått opp, og rent rundt i bilen. Så fant jeg en gammel arbeidsbukse baki så jeg fikk tørket opp ganske mye av det. Så dro vi for å kaste buksa, og før jeg skulle hive den fant jeg ut at jeg måtte sjekke lommene.

Så akkurat når jeg slipper noen kvitteringer ned i søppela, så ser jeg den. En 1000lapp!!!! Og jeg fikk jo helt noia og typ løftet opp den søppelgreia, for og komme ned i den posen. Og jeg må få si det at det her var midt i byen. Så der sår jeg da, i et skjørt og med musefletter og roter i søppela. Og etter minst ett kvarter så fant jeg en svensk 50lapp!

Så da gav jeg opp og ilte hjem for å skrubbe hendene mine, men med Maja på slep som maste om den pengen da. Så på ett eller anet vis fikk ho lurt meg til å dra ned igjen, og så gikk ho ut og tok med hele posen inn i bilen min, så vi dro ett annet sted for å sjekke den her da. Og jegvrengte hele posen da Maja skriker...Jeg ser den..Der...Og optimistisk løfter jeg den opp, og så var det en cola light etikett.

Så det fantes ingen 1000lapp oppi der da, selv om jeg fortsatt er sikker på at det var det jeg så. Og den svenske 50lappen måtte jeg jo kaste, usj den var helt bløt. Så jeg er litt småklønete til tider faktisk...en sjelden gang :)

Alltid det samme....

Nå sitter jeg her da, og tenker på helga. for da er det faktisk trebåtfestivalen, og da tenker jeg på det samme som jeg alltid tenker på. Nemlig hva i huleste skal jeg ha på meg. Dette problemet kan jeg ofte begynne og tenke på en hel uke før. Altså jeg har jo klær, bare at det er jo klær jeg har brukt før, så nå kjenner jeg pengene brenne i lomma. Seriøst tenk om noen skulle kjent igjen plagget jeg har på meg, det er jo litt pinlig.

Problemet er bare det, og det tror jeg mange andre kan være enige i, at når man MÅ finne noe, da finner man det enkelt og greit bare ikke. Samme om jeg kjører rundt halve fylket og er utallige butikker, så finner jeg det ikke. Og om jeg ender med og kjøpe noe bare for at jeg MÅ, så er det ofte noe som er veldig likt det jeg allerede har. Tror typ jeg har 12 forskjellige olaskjørt, og sikkert minst sju av de er ganske like.

Og hvorfor er det sånn at om man er ute etter å finne en topp, eller genser eller sånt, så finner man en bukse eller ett skjørt? Jeg finner det jeg ikke trenger.

Og sånn er det med sko og. Må jeg ha noen finner jeg ingen. Jeg har så mye bilder i hodet om hvordan drømme skoen ser ut, at jeg trnger ikke mer enn tre sekunder i en skobutikk for å kunne se om det er noe jeg liker eller ikke. Jeg har så mange sko, og jeg eeeeelsker de, virkelig. Man kan alltid handle sko, for de bryr seg ikke om at jeg har lagt på meg, de passer uansett. Er nok det beste ved de:)

Nei, men nå ska jeg faktisk gå og lete i klesskapet og prøve og finne noe jeg tror jeg kan ha på, for jeg orker ikke gå og handle engang. Og ofte når jeg har kjøpt noe, ender jeg opp med å bruke noe jeg allerede har. Jeg er ikke helt normal. Men jeg skal nå bruke min energi på og glede meg til mitt og Ida sitt vors, det kommer nok til å bli bra. Bare be til værgudene om litt pent vær nå da så:) Nå må jeg avslutte for snart begynner Glamour:)

Veldig tidlig midtlivskriiiiise!

Seriøst....nå er jeg 22år og på vei til å bli 23.....23 liksom...når jeg var yngre var jo det gammelt liksom. Jeg skulle jo gjøre mye før jeg ble så gammel. Jeg har liksom alltid sagt at jeg skulle få barna mine før jeg blir 25...og det er drøye to år til, altså betyr det at tiden begynner å gå litt fra meg her. Trodde jo alltid tidligere at jeg skulle møte dømmegutten rundt 18-19år og så få barn etter noen år. Men han jeg traff når jeg var 18, var ikke drømmemannen fant jeg ut etter ett og ett halvt år. Så traff jeg in aller beste guttevenn ever. Så prøvde vi oss som kjærester og gikk jo i ett og et halvt år det og, men vi er nok bare ment for å være venner, og han betyr jo så mye at det er bedre enn å bli uvenner. Så summert opp er det da tre år vekk der, pluss året i mellom de...fire år på etterskudd av skjema. Så altså jeg må ærlig innrømme at jeg begynner å få litt hetta her, jeg er 23 snart...de orda kværner rundt til tider.

Så sett fra en annen side da så tror jeg egentlig ikke at jeg er klar for ny type, som så blir samboer. Jeg liker faktisk og bare være litt meg selv og. Og barn er jeg jo ikke klar for. Jeg er faktisk ikke særlig barnevennlig. Kanskje jeg kan presse meg til å være det i noen timer om jeg vet jeg kan levere de tilbake:)

Så denne lille midtlivskrisa mi går jo ikke på at jeg vil disse tingene NÅ, det går på at jeg føler meg gammel. Jeg burde hatt disse tingene nå, for det som bekymrer meg er att om jeg ikke er klar or det nå, betyr det at jeg blir langt over 30 før jeg blir voksen? Jeg har faktisk pratet med Ida om dette, og for dere nå som tenker at jeg er ett menthal case, kan jeg opplyse om at Ida var ganske enig med meg. Skulle jo faktisk hatt hus og greier nå. Men fint og vite at det hvertfall er en til som har fått litt hetta sånn som meg.

Så nå sitter jeg da her og holder baby'n min på fanget, Pernille er ett marsvin, og er foreløpig den eneste babyen jeg har. Så håpe jeg klarer meg med ho i noen år, og at jeg ar fått dette gammelhysteriet litt under kontroll, men om jeg plutselig får grå hår snart må jo gjøre drastiske tiltak.

Meg da...hmmm

Ja jeg er da Nina. Jeg er perfeksjonist og har støv på hjernen. Ganske lav i høyden, men det jeg mangler i cm tar jeg igjen i munnrappheten min. Jeg burde nok lære meg og tenke før jeg prater, men jeg er jo da til gjengjeld 100% ærlig. Jeg er nok en sånn person som det er vannskelig for å komme inn på, for selv om mange har vannskelig for å tro det så er jeg sjenert, og blir da i stede stille og litt utrivelig mot ukjente folk. Jeg er nok den type menneske som man enten liker, eller så hater man. Så eeeeeeeeelsker jeg rosa, hehe skikkelig klisje, men ganske rart for er egentlig ganske guttete av meg, men litt rart sammensatt. Håper for guds skyld ingen som henger seg opp i gramaikken min leser her...den suger. Jobber som kassør i sverige faktisk, ikke drømme jobben, men tror jeg har funnet mange av drømme kollegene der. Visse folk gjør arbeidsdagen sååååååå mye kortere:) Ellers ve jeg ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor:) Liksom ikke stort mer og si.