Ja nå Ja..nå skal kjære Anneline slanke meg..haha det hørtes fælt ut..neida men ho er så snill så ho tror at det finnes håp for meg og. Skal til ho på fredag og få greiene,så får jeg håpe det fungerer og at jeg er flink, for ellers Ja..huff..
Dette er min vakre Pernille. Hun som alltid har tid til å høre på meg og jeg tror ho forstår meg. Men det gjør jeg ikke selv. Og jeg er så trøtt på meg selv. Jeg styrer og ordner og forventer at ting skal gjøres akkurat som jeg vil,ellers får jeg noen form for panikk. Jeg begynte å gråte i skuffelse over meg selv for at jeg glemte noe i en bestilling her for litt siden. Virkelig vondt gjorde det. Og gjør enda. Om jeg ikke klarer av jobben min så er jo det ett nederlag. Og jeg kjenner meg liksom så trist..Hehe ja det høres nok dumt ut men klarer ikke forklare det riktig. Trist er kanskje ikke ordet,men vet ikke. Ensom kanskje, vil bare at noen skal forstå at jeg er ikke en bitch liksom,bare en slags form for trang til at ting gjøres som jeg vil og tenker. Generelt. Forstår jeg må jobbe med det..
